En varm sommerdag bestemte to unge menn fra bygda seg for å dra til Vattengårdsvatnet for å bade, noe som var populært på den tiden. Det var Kristoffer «Jun» Myr og Svein Angen. Først var de innom baker Foss og kjøpte brus for å ha med. Kristoffer hadde moped, og opp Kleivan gikk det med Svein bakpå. Fort gikk det naturligvis ikke, men de kom da fram til badeplassen som lå langs vegen til Jonslia. Det var ingen andre der, men de hørte folk som badet lengre unna.
Svein sa han kunne svømme, men det virket ikke videre overbevisende på Kristoffer. Svein svømte utover mens Kristoffer valgte å svømme nærmere land. Plutselig virket det for Kristoffer som om Svein hadde problemer. Han ble så borte for Kristoffer, fløt opp og ble borte på nytt. Dette skjedde en gang til, kanskje to. Kristoffer husker han klarte å merke seg omtrent stedet hvor han forsvant, det var ingen tid å miste.
Kristoffer dukket på stedet han mente Svein forsvant, og fant han. Fikk så dratt han i land. Kristoffer fikk nå bruk for svømme- og livredningskurset han gikk i det militære på Bardufoss.
Jeg var så ubeskrivelig glad da Svein begynte å hoste og kaste opp, fortalte Kristoffer da vi hadde en prat om saken mange år etter. Det er lett å forstå at det var sterkt for han å få liv i kameraten.
Legg igjen en kommentar