Småbruket Svebakken på Hermstad i Stadsbygd var i mange år feriested for barn fra byen.

De første årene etter krigen var preget av stor optimisme, men de materielle ressursene var små både i byene og på bygdene. Det var ikke stort folk flest hadde å rutte med, de fleste var fornøyde når de hadde mat på bordet. Ferie var nok et ukjent begrep for de fleste. Trondhjems Sanitetsforening kommer så med et kjærkomment tilbud til barn i byen som ikke har mulighet til å reise på ferie, barna får tilbud om tre ukers opphold på en bondegård.

På Svebakken var det alltid barn. De trivdes så godt hos Marie og Johan. Det var barn av egen familie og slekt i starten, og da sanitetsforeningen tok kontakt med Marie, så tok hun utfordringen på strak arm. Samarbeidet med Trondhjems Sanitetsforening kom i stand i 1951. Gjennom sekretær Gudrun Smith ble dette administrert. Foreldre i Trondheim ble med dette gitt anledning til å melde sine barn på listen over de som skulle få være på Hermstad i ferien. Tiltaket ble veldig populært fra første stund. Oppholdet var på tre uker, så det ble to puljer hver sommerferie. Sanitetsforeningen betalte oppholdet for de fleste. Foreldre med bedre økonomi betalte sjølve for barna sine.

Stadsbygdas lege på denne tide,. Johan Hårsaker, omtalte en gang Svebakken som et lite sanatorium. – «En bedre garanti for at ferieungene har det bra der, kan vel foreldrene deres vanskelig få. Når en dessuten kjenner bestemor Marie Solem, vet en også at barna er i de aller beste hender.» En god attest fra bygdas lege. Svebakken ble en institusjon.

Aktiviteter dagen lang, ingen grunn til å kjede seg.

Gutten som holder vogna heter Odd Kvål. Det har ikke lyktes å komme i kontakt med han i forbindelse med artikkelen.

Guttene likte å fiske. Det var mye fin fisk, både ørret og røye, i bekken som gikk forbi Svebakken på veg fra Laugen til Botten. De to beste plassene var Balderhølen og Føllhølen, i sistnevnte skulle et føll ha falt uti og druknet.

Ellers gikk det mye på leker og aktiviteter der både jenter og gutter deltok. «Kyss, klapp og klem var en populær lek. Det kunne være dager med regn og ruskevær på den tiden også, da gjaldt det å finne på innendørs aktiviteter. Den mest populære inneleken var «Kirkvåg-leken». Den hadde de fra et radioprigram, «Det spørs» (spørreprogram) ledet av Rolf Kirkvåg. Stoler blir satt i rekke i stua og publikumsetter seg. De største jentene underholder forsamlingen og stiller spørsmål, akkurat som i det populære radioprogrammet. Ekstra gøy er det når bestemor  sjøl ser seg tid til å delta.