«Blind-Olbert» (Olbert Fredriksen, 1866 – 1937) bodde i Stadsbygd hele sitt liv. Han sto på fattigvesenets «lønningsliste» og ble plassert rundt om på gardene i bygda. Det var mange som «Blind-Olbert» rundt om på bygde-ne i gamle dager.

Mor til Olbert var Mette Hägensdatter Bliksas. Far var ungkar Fredrik Strømmen fra Rissa. Gutten fikk en noe vanskelig oppvekst og en tung start i livet i en enda vanskeligere tid. «Fattigvesenet» kom tidlig inn i bildet. Det ble ordnet opp med innkreving av bidrag fra faren, og med plassering i fosterheim. I mange år bodde han pả Schei, og han brukte mye dette gårds-navnet som etternavn videre. I gamle dager var det slik at folk tok etternavn etter hvor de flyttet. F.eks. litt større barn fra små kar som ble plassert i «tjeneste» på større gårder tok og gårds-navnet dit de kom.

«Blind-Olbert»

Olbert var svaksynt allerede som barn, og synet forverret seg med arene. Sterkt «vindøyd» var han også. Ingen hjelp var det å få fra samfunnets side for en stakkar som sto på fattigvesenets «lønningsliste». Det var ikke syketrygd for alle pả den tiden, den kom færst mange ar etter at Olbert var gått bort. Fattigfolk hadde naturligvis ikke råd til a «stå i kressikassen», som folk sa i dagligtale. Kretssykekassen var bare for de som hadde råd til a betale inn en årlig premie. Olbert godtok sin skjebne og mente Gud hadde en mening med det livet han fikk. Det gikk kristelige vekkelser på slutten av hundeåret, og Olbert ble en fast giest på mætene i Bedehuset, og ellers hvor slike møter ble holdt.

Resten av artikkelen kan leses i Årbok for Fosen 2020.

Skriv ut