Historien om da Ola Sand i Stadsbygd måtte på sykehuset. Navnet på pasienten tas med forbehold. Men historien er sann, og en av mange i denne tiden før vi fikk ambulanser og ferjer over fjorden.
Ola ble alvorlig syk, han måtte til sykehuset om han skulle ha en sjanse. Og det sto om tid. Det var like opp under jul, bitende kaldt og en overhendig sterk østavind. Sjøen sto kvit innover fjorden. John Bakken (1890-1970) ble spurt om det var mulig for han å gå inn til byen. Han sa aldri nei når det sto om liv, og nå var det eneste sjansen for en venn og sambygding. Han gjorde seg klar, sønnen Sverre skulle være med, og en sykesøster.
Det var ikke rom for sykebåra med pasienten i det lille styrhuset, så den ble plassert inntil veggen. Over ble trukket presenning. Der ved siden av pasienten satt sykesøstra (har ikke navnet) mens sjøsprøyten og mutvinden holdt på å ta presenningen. Det var Sverre som kjempet for å holde presenningen på plass mens John (hans far) styrte båten mot de kraftige bølgene. Det skal ha vært en stri tur mot byen, kanskje en av de verste. Men de kom fram, da de gikk inn kanalen var det enda liv.
De nådde sykehuset i tide, og det reddet Ola. Sverre kunne bekrefte historien på sine gamle dager, men mente det kunne være en annen enn Ola Sand som jeg ble fortalt det var. Bakk-karene gikk jo så mange turer i all slags vær når det sto om liv, noen ganger nådde de sykehuset tidsnok, andre ganger for seint. De sa aldri nei. Det fortelles at kona til John, Maria, en gang forsøkte å holde John tilbake en uværsnatt, men ga etter da hun skjønte hvor alvorlig det var.
Legg igjen en kommentar