Krestian bodde nede ved Røberg. En dag mens han jobba ute på åkeren kom en emissær vandrende etter vegen. Han var ute etter båtskyss over til Ingdalen, og da han så Krestian gikk han bort til han og spurte om han kunne ro han over.

Krestian tenkte først at han ikke hadde tid, men så kom han til at såpass måtte han da kunne gjøre for en mann i Herrens tjeneste. Så han påtok seg jobben.

Da de var midtvegs på fjorden la Kristian inn årene og sa at nå hadde han ikke tid til å ro lenger, han hadde så mye å gjøre på åkeren. Det fikk holde med halve vegen. Krestian hadde vel til hensikt å teste emissærens tro – om han var like sterk i troen som sin oppdragsgiver og kunne gå resten til fots.

Emissæren ble forferdet, han ville ikke gå av båten. Så Krestian rodde han over og alt gikk bra.

Skriv ut