Det har opp gjennom historien skjedd en rekke tragedier på Vattengårdsvatnet i øvre del av Stadsbygd mot Hermstad. Historien som nå følger handler om noen karer fra bygda som dro på fisketur i året 1910. Det var Nils Foss, Ola Kvidal, Johan Kårli og Petter Kvidal som ble enige om å dra få fisketur sammen, naboer og gode kamerater. Sistnevnte Petter Kvidal ble til daglig kalt Petter Konge. Han var ståtarkonge i bygda og hadde som hovedoppgave å jage tater. Han hadde sabel og tillatelse til å bruke denne om nødvendig. For øvrig en stor og kraftig kar slik en ståtarkonge skulle være.
De det nærmet seg tiden de skulle dra ble førstnevnte, Nils Foss, nektet å dra an sin kone. Hun sa: «Husk du har en liten heime, du kan ikke dra og kanskje omkomme.» Nils rettet seg etter det kona sa og ble heime. De andre tre dro som planlagt.
Ved sørenden av vannet, ikke langt fra land, skulle to bytte plass i båten, og den kantret. Alle tre havnet i vannet. Redningsvester hadde folk flest knapt hørt om på den tiden. Ola Kvidal og Johan Kårli sank og kom opp igjen mens Petter Konge strevde med å snu båten. Det er sagt at han trolig klarte å snu båten, men de to andre ble liggende på bunnen. Tragedien var et faktum. Petter Konge kom seg i land og fikk varslet om ulykken. De to omkomne ble seinere tatt opp fra den svært gjørmete bunnen.
Ulykken skjedde 5. juni. Det ble naturligvis en svært trist begravelse, de to fikk hver sitt jernkors side om side på Stadsbygd kirkegård. Ola Schei f. 1929 steller fortsatt grava til sin gammelonkel, Ola Kvidal som ble kalt «Lang-Ola». Han var 202 cm. Det fortelles at da «Lang-Ola» møtte til sesjon og skulle veies og måles, så var han for høy for høydemålet, den stillbare stanga knakk over hodet hans.
Kilde: Ola J. Schei f. 1929.
Legg igjen en kommentar