Denne historien er fra boken min «Stadsbygd – Før i tia». Du kan se alle mine bøker her.

Den gangen det var bare en radiokanal.

På mandagskveldene var familiene samlet ved radioapparatene den timen Ønskekonserten varte. Kanskje var det en hilsen fra en slektning eller venn. Det var stort å få navnet sitt nevnt i radioen. Folk med ønsker betalte gladelig inn på postgirokonto nr. 18. Pengene gikk til Radiogavefondet som hadde som formål å gi radioapparater til folk med dårlig økonomi.

Slageren handlet om en ung dame som tok farvel med sin kjære på Billy Bryans Kafe. Han lovte å komme tilbake «om ett år på samme tid og samme sted.» Året det gikk, «men ingen kom, men hun oppga ikke håpet om, å få møte ham der, hun har ham så kjær, uten ham er verden så tom».    Altså forsmådd kjærlighet. Hun møtte opp på kafeen hvert år «til samme tid og samme sted», men årene gikk. Han kom aldri mer tilbake.

En sang og en melodi vekker ofte minner fra epoker og hendelser fra en svunnen tid. På Billy Bryants Kafe fra de glade 50-årene minner oss staværinger om Margit Sand sin kafe i kjelleren i Herredshuset.

Det ble også spilt bridge i Margit sin kafe. Bridgekveldene var populære. Tobakksrøyken kunne til tider være svært stinn nede i kafelokalet, men det var folk vante til på 50-tallet – røyken hørte alltid med i godt selskap. Ja, i kjedsomhet også. Askebegre måtte det alltid være nok av på steder der folk møttes. Pauser ble kalt røykepauser. Slik var det den gangen, folk så det som helt naturlig.

Folk som har levd en stund forteller at kafeen pleide å være godt besøkt på søndagskveldene, etter at fosenbåten hadde anløpt Røberg. Det var vanlig at både unge og eldre møtte opp på kaia til Fru Inger og Agdenes la til på tur inn til byen. Mange skulle reise, og mange skulle bare se hvem som reiste, og treffe kjentfolk. På den tiden var Røberg det mest trafikkerte anløpet Fosen Trafikklag hadde på sine ruter mellom Sistranda og Trondheim. Etter at båten hadde lagt ut fra kaia trakk ungdommene oppover bygda til neste møtested – Margit Sainnas kafe. Den lille kafeen fyltes fort opp av både folk og tobakksrøyk. Radioen ble skrudd på, det var søndagens fotballresultater kafegjestene skulle høre – og samtidig diskutere.

Faste programposter på radioen de første årene etter krigen.

• 07.30 Ord for dagen. Morgenmelodier.
• 08.00 Tid og vær. Dagsnytt.
• 08.15 Andakt.
• 08.35 Programoversikt.
• 11.20 Valutakurser.
• 11.25 Været til sjøs.
• 11.30 Musikk til arbeidet / Formiddagskonsert.
• 12.55 Verdipapirer Oslo Børs.
• 13.00 Tid og vær. Melding om fiske. Andre meldinger. Dagsnytt.
• 14.00 Lokale meldinger.
• 17.00 Minemeldinger. Kulingvarsler.
• 19.00 Tid og vær.
• 19.05 Dagsnytt. Aktuelt. Meldinger.
• 22.00 Vær- og minemeldinger.
• 22.10 Dagsnytt.

Innimellom disse faste postene varierte det noe fra dag til dag. Det kunne være Utenrikskronikk, Hus og heim, Salmer og sanger vi gjerne hører, Ønskekonserten på mandagskveldene, eller Sonate for fiolin og klaver. Jeg husker ellers noe som het Stavangerangsamblet det var ikke musikk som akkurat samlet oss unge rundt radioen. Alltid noe veldig seriøst. I programposten Musikk til arbeidet kunne det være litt lettere musikk. Ellers var det noen «utskeielser» i Ønskekonserten – de tre fire siste plateønskene. Da kunne vi få høre om hun som ventet på sin kjære på Billy Bryants Kafe, om Gunnar på Mo, og om Æille så ner som a Ingebjørg. Det var ikke andre radiokanaler på mellombølgen, men straks det ble mørkt kunne vi ta inn utenlandske kanaler, f.eks. Radio Luxenburg. Tidene forandrer seg.