Denne historien er fra boken min «Stadsbygd – Før i tia». Du kan se alle mine bøker her.

Tre unge gutter fra Hermstad gikk gjennom isen på den lille innsjøen Laugen lille juleaften 1932. En fryktelig tragedie som aldri må glemmes.

Disse tre var:

• Odd Hermstad        f. 1919.
• Sigvard Marius        f. 1920.
• Ole                          f. 1921.

Her var det snakk om brødre og venner – naboer i en liten utkantgrend hvor alle hadde nær tilknytning til hverandre.

Som gutt hørte jeg ofte om denne tragiske hendelsen som rammet den lille grenda Hermstad like før julekvelden i 1932.  Når det skjedde ble aldri nevnt. Historien gjorde et meget sterkt inntrykk på oss guttene, og vi hadde hendelsen stadig i tankene når vi var ute på skøyter på innsjøene om vintrene.

De var sjanseløse da isen brast

Det var nettopp på isen tragedien skjedde. Guttene kom ut på for tynn is ved osen der bekken fra Hammer renner ut i innsjøen. Det fortelles at de likte å gå når det knaket i isen, kanskje likte de som gutter flest på den alderen å tøye litt grenser.

Ytterst få husker og kan fortelle om tragedien, utover det de er blitt fortalt. Gudrun Hermstad var 9 år den gangen

På Stadsbygd Eldresenter bodde Gudrun, f. 1923. Mange år er gått siden ulykken, og Gudrun hadde vært enke siden 1977. Det er ikke lett å huske detaljer fra så lang tid tilbake. Jeg var svært opptatt av hvordan de ble funnet og tatt opp, og dette hadde hun klart i minnet. Det ble brukt robåt, og karene hadde en lang stang med krok på som de fikk hektet i klærne eller skøytene til de omkomne, og på den måten fikk de guttene om bord i båten, en etter en.  Jeg avslutter en hyggelig prat med Gudrun, og drar så videre til Johannes Børsting for å høre hva han vet om tragedien. Selv om han er mye yngre enn Gudrun og ikke husker noe fra hendelsen, så var han sikkert blitt fortalt mye om hendelsen opp gjennom årene. Johannes bekrefter det Gudrun fortalte om måten de fikk de omkomne opp på. Far til den ene omkomne, Odd, Ole Olsen Hermstad (Krestaferstu) var smed, og han smidde en krok som de festet på en lang trestang.  Med denne redskapen ville de forsøke å få opp de omkomne guttene. Vi vil helt klart tro juleaften gikk med til å lage denne redskapen og til å få opp guttene. En ubeskrivelig tøff og sterk jobb for en far, og for øvrige i familiene som deltok. Vi mennesker er helt klart utstyrt med en «mekanisme», et slags instinkt, som gir ekstra styrke til å takle slike situasjoner i livet.

Reidar Andersen Hermstad f. 1922 «Jele» var sammen med de tre guttene på isen. Han unngikk råka og berget livet. Han fikk så raskt han kunne varslet folk i grenda, men mot klokka og tiden var de sjanseløse. Og vannet var naturligvis isende kaldt.

Det var 21. juli (2017) jeg besøkte Gudrun Hermstad på eldresenteret. Kort tid etter fikk jeg høre den triste nyheten at hun hadde gått bort.

En vakker grend

Redigert 19.05.2024: Fjernet setning om giftemål grunnet feil navn.

Skriv ut