Denne historien er fra boken min «Stadsbygd – Før i tia». Du kan se alle mine bøker her.

Før i tia – før bygda fikk ungdomshuset Solvang, så ble fester og tilstelninger holdt på tilfeldige egna steder. Meierisalen ble tatt i bruk som forsamlingslokale i 1898, men den ble for liten for riktig store arrangementer. Dessuten var ikke en vederstyggelighet som dans tillatt i meierisalen. Hvis været var bra kunne meierigården og benyttes.

Det fortelles at i året 1910 ble det holdt et stort arrangement med både taler, sang, musikk og dans i meierigården. Det har ikke vært mulig å få klarlagt med sikkerhet hvem som sto som arrangør for festen, men det er all grunn til å tro at det dreide seg om 17-mai-feiring.  Det er fortalt at alt var profesjonelt lagt opp, til og med talerstol var på plass. Etter taler og kulturelle innslag var det dans. Noen hadde kanskje litt godt drikke med også, noe som ikke vardet var helt uvanlig på bygda i de dager heller.

Dette var forrige gang Halleys komet skulle passere jorda, og det verserte en del dommedagsprofetier omkring dette sjeldne besøket. Profetier kan lett tolkes dit en vil, så nå fryktet mange det aller verste – jorda kunne risikere å bli slukt av dette forferdelige uhyret. Et annet tenkelig alternativ var å bli hengende med i halen midt inne i ildmørja på de neste rundene i universet – ikke bare noen runder, men i all evighet kunne vi bli en del av kometens hale. En ytterst kjedelig sak både for fattig og rik.

Folk fryktet, og frykten ble ikke dempet av de som fyrte opp under profetiene. Endetiden skulle være nær, den gangen som så mange andre ganger. Folk forsøkte å gardere seg på de mest tenkelige og utenkelige måter, bla. så ble det sagt at en mann på Klokkarøra dro til byen og handlet dugelig med grønnsåpe. Denne smurte han på taket slik at kometen kunne skli lett av dersom den traff taket hans. En dame, Petra, også fra Klokkarøra, hadde kjøpt inn en del røde fine epler. Disse satte hun til livs på en dag – så de ikke skulle gå til spille om jorda kom til å gå under. Det var ikke grenser for hva folk gjorde for å møte katastrofen, situasjonen i bygda var rett og slett dyster. Folk følte at endetiden var nær. Her var nok bare to ting som virkelig dugde – ordne opp for sine mange synder, eller ta noen sterke drammer.  Mange valgte det siste alternativet.  Det hadde tydeligvis festkomiteens formann i meierigården og gjort – for da musikken stilnet og det var tid for en verdig avslutning besteg han talerstolen og avsluttet med ordene: «Da sier vi farvel på kometens vegne.»

Det hører med til historien at kometen passerte jorda på betryggende avstand. Det gjorde den også på neste runde som var i 1986, og det meste tyder på at det vil den fortsette med også de kommende rundene.

Skriv ut