Jubilanten var ved godt mot og satte tydelig pris på å bli husket på dagen, og som vanlig likte han å fortelle historier fra gamle dager. Det ble hans siste bursdag.
29. juni gikk Sverre bort, en trist beskjed sjøl om den ikke kom helt uventet. Siste gangen jeg besøkte han, han var da overført til sykeheimen i Rissa, sa han at han følte det begynte «å bli kveld». Jeg kom Sverre nært, og jeg forsto han var fornøyd med å ha hatt et langt og godt liv.
Det var alltid hyggelig å besøke Sverre, og jeg merka tydelig at han satte pris på mine besøk. Da ble det mye prat om «før i tia». Jeg var imponert over hans gode minne. Spesielt interessante var alle historiene hans fra bygda i krigens dager. Han var stolt over å ha hatt frihetskjemperen Johan Moan som frokostgjest en sommermorgen i «jordbærtia» den siste krigssommeren. En gang vi var på biltur til Leksvik fikk jeg vist han gården til Moan. En del av historiene hans er bevart for etterslektene i mine bøker, og det satte han stor pris på. Mye er også lagret i notatbøker. Sverre var et lokalhistorisk leksikon.
Nå er han ikke lenger blant oss. Han ble stedt til kvile ved Stadsbygd kirke, 9. juli 2022. Takk for alt, Sverre.
Legg igjen en kommentar