Lungebetennelse var en alvorlig sykdom før det kom penicillin, og sykdommen rammet mange, også yngre mennesker. Sverre Vemundstad var bare 20 år da han ble alvorlig syk i påska 1944, det siste krigsåret. Han forteller om dette da jeg besøker han der han nå bor på Stadsbygds nye omsorgssenter.

Det bodde en omsorgsfull sykesøster ved navn Gjertrud Mjønesaune på bygda denne tiden. Hun leide rom hos Ola Sand, og ble seinere gift med Ola Brovold. Søster Gjertrud dro fra gård til gård og pleide syke. Før Sverre ble syk var hun hos «gammel-Johan Askjemshalten» minnes han, og da Sverre ble sengeliggende var Johan blitt så frisk at hun kunne komme til Sverre.

Hun fikk rom i andre etasje vegg i vegg med Sverre sitt rom slik at hun lett kunne overvåke han natt og dag. Hun stelte godt med Sverre og sørget for at han fikk i seg nok tabletter. Penicillin fantes ikke på den tiden, men det fantes tabletter som de mente var gode. Det skulle være 3 tabletter 7 ganger i døgnet, mener Sverre å huske. En natt gikk det riktig ille minnes han – hele døgnrasjonen med tabletter kom i retur, og han spydde over sengklærne. Men søster Gjertrud ordnet opp.

Sverre hadde høy feber og sov urolig om nettene. En kveld ga Gjertrud han en sprøyte – «i natt skal du sove godt, Sverre», lovte hun. Det trodde hun at hun sjøl skulle få også. Men ut på natta våkner hun av dumper og romstering inne på naborommet. Raskt står hun opp for å sjekke hva som foregår. Det var naturligvis Sverre, han var stått opp, han hadde begynt å ordne seg for å gå ut. Han sa han skulle ut for å gå på ski. Det var riktignok påske, men Gjertrud fikk han til å utsette skituren til etter påske og han og til han var blitt frisk. Dette gikk Sverre med på, og hun fikk hun han i seng igjen. Feberen, alle tablettene og sprøyta hadde gjort at han var i en annen verden. Men snart var Sverre over krisa og frisknet etter hvert til.

Ved en annen anledning husker Sverre at søster Gjertrud hadde spurt han om han kunne hjelpe henne å få tak i et par ski. Hun måtte ha ski for å ta seg fram i tjenesten på ubrøyta veger, og hun visste at Sverre så råd for det meste. Dette var også under krigen, så det var ikke lett å få tak i ski. «Det er mye godt smør på gårdene», sa Gjertrud, – «kanskje du kan prøve med det». Med en «god ladning» godt smør reiste Sverre til byen med Staværingen. Der gikk han direkte opp til Axel Brun sportsforretning. Om ettermiddagen ble det heimtur, med nye fine ski til søster Gjertrud.

Skriv ut