Den lille bygda Vanvikan sendte ikke bare arbeidsfolk nordover, fabrikken til Bjørn Lyng, gikk på høygir i denne perioden.

Da tyskerne flyktet etterlot de seg mye utstyr de ikke fikk med seg. Det var store oppryddingsarbeider både før gjenreisningsarbeidet kunne starte og utover mens gjenreisningen pågikk. Båter gikk stadig sørover med bromjern, og i retur tok de med andre nødvendige varer til landsdelen som manglet absolutt alt. Den legendariske industrigrunderen Bjørn Lyng (1925-2006) hadde kommet i gang med smelteverk/støperi i Vanvikan like etter krigen, og den nystarta bedriften fikk en og god start de første etterkrigsårene. Det var rikelig tilgang på jern etter tyskerne, samtidig som det var stort behov for produkter fabrikken laget i landsdelen der de manglet alt etter krigens ødeleggelser.

Bjørn Ronnie er brorsønn av den kjente industrigrunderen Bjørn Lyng. Han forteller om sin første jobb hos onkelen. Det kom båtlaster nordfra med jernskrot etter tyskerne i lang tid etter krigen. Bjørn husker en båt fullastet med hjelmer, altså tyskerhjelmer, som kom den lange vegen fra nord og la til ved støperiet. Bjørn Ronnie sin jobb ble da å ta innholdet ut av disse slik at det var bare metallet tilbake. Dette husker han som et stor jobb, noe vi klart kan forstå. Bjørn husker det var mye som kom med disse frakteskutene nordfra, ikke bare skrotjern. En god del var helt nytt og ubrukt. Han husker kanonløp liggende i fett i kasser som hadde stått lagret, som tyskerne aldri fikk brukt. Alt gikk til omsmelting, og av jernet ble det laget nødvendige ting som trengtes i gjenreisningsarbeidet som soilrør til kloakknett, ovner, hengsler, brekkjern o.s.v.

Bjørn Lyng startet sin karriere som svært ung. Heime i smia på gården i Vanvikan starta han opp med produksjon av hengsler og brekkjern. Krigen ga han et avbrekk. Som 18-åring ble han arrestert av tyskerne sammen med resten av familien etter et simpelt angiveri. Foreldrene hans ble plassert på Falstad, mens Bjørn havnet på Grini. Mot slutten av krigen ble han sendt til Tyskland. Etter krigen bygde han fabrikk med jernstøperi nede ved fjorden i Vanvikan med kai som gjorde at transportmulighetene blir langt bedre enn i den nærmest vegløse grenda ved Storvatnet.

Vi vil tro det ga den tidligere krigsfangen en spesiell følelse, bare få år etter krigen, å motta fiendens våpen og effekter for å støype om til verktøy og andre nødvendigheter for de som bygde opp igjen det den samme fienden hadde ødelagt.

Skriv ut